mandag 12. april 2010

Kumbajohoo!

Etter å ha sett hjernevasks ufattelig kontroversielle og politisk ukorrekte naziprogram var det på tide å klippe neglene og fyre av en mild kruttsalve mot noen som kanskje ikke fortjener det. Når jeg ser på TV driter jeg i kryssklipping. Det har jeg hverken tid eller kapasitet til å drive å analysere hvem som har hvilken agenda. Min teori: Hvis du høres ut som en idiot på TV, så er du mes sannsynlig det. Jeg kjører Occam's chainsaw.

Det første som slo meg er hvor tragisk det må være for SOS Rasisme representanten å se dette på TV. Jeg skulle gjerne sett ham i en debatt med fagkyndige som sitter på aktuell forskning på temaet. Jaja... buhuu og stakkars han.

SOS Rasisme representanten mener altså at forskning på i hvor stor grad menneskets IQ er avhengig av genetikk, er helt uinteressant. Allerede her begynner varsellampene å blinke. Har vi å gjøre med en kameratgjeng fra vitenskapens spede start* som hengte poser med krutt rundt halsen på folk og tente på, bare fordi de mente ting som hørtes helt logisk ut? Fremdeles svimmel etter svartedauden løp de rundt og brente folk i øst og vest bare fordi de mente noe som var riktig.

*I det fjerne østen holdt de jo koken. Mens vi drev å kjempet mot byllepesten i vesten løp muslimske luringer rundt å målte jordens omkrets ved hjelp av en pinne og rimelig kompleks mattematikk. Men det vil vi helst ikke snakke så mye om. Det kan ødlegge inntrykket av muslimer som dumme psykopater.

SOS Rasisme kan jo gå for å bli den nye og forbedrete inkvisisjonen. En effektiv maskin som pløyde over alle som kirken ikke var enig med. Bare tenk på mulighetene de har med sosiale medier idag. Det er ganske urovekkende når de som skal bekjempe rasisme ikke er interessert i å vite om de ubestridelige forskjellene mellom forskjellige mennesker. Det må da være mye lettere å bekjempe rasisme hvis man vet mest mulig om forskjellene på forskjellige menneskegrupper. Forskning vil komme. Det er bare et spørsmål om tid.

Jeg har ikke gjort meg opp noen meninger om hva som er arv og hva som er miljø når det kommer til IQ. Men jeg heller nok imot at det er en del genetikk inne i bilde. Jeg vet jo at jeg aldri kan løpe like fort som Usain Bolt, jeg er bare ikke satt sammen slik.

SOS Rasisme mener at forskning på området som peker mot at det finnes forskjeller, vil avle mer rasisme. Jeg mener å huske at det også har blitt uttrykt noe som at "rasisme er uvitenhet". Det synes jeg høres veldig mye mer fornuftig ut. Altså: Jo mer vi vet om våre røtter, vårt kulturelle mangfold, våre religioner, tradisjoner og ikke minst, vår genetikk, jo bedre kan vi forstå hverandre, hjelpe hverandre og respektere hverandre.

Tenk hvis alle mennesker var jævlig god å tenke men forbanna dårlig å lage mat. Vi hadde levd i en verden som var en blanding av det gamle Hellas og England. Etter en stund ville nok frityrsteikt hvasomhelst gått litt utover tankevirksomheten. Ja, den gamle klisjeen "alle er flink til noe" står som milepæl i min lærdom om folk. Det burde kanskje bli et slogan for SOS Rasisme? Hva er vel bedre enn å vite hvor avhengig vi har blitt av hverandre.

Jeg er så jævla glad for at jeg lever i en verden med så mye forskjellige folk. Jeg elsker alle vennene mine like mye uansett hvilken farge de har eller hva de er flink til. Mange sier at en perfekt verden er en verden hvor man ikke tenker over hvilken hudfarge folk har. Det høres ut som tullprat for meg. Jeg tenker på det hver gang jeg treffer noen som ikke har samme farge som meg og tenker, "Takk, evolusjon, for at ikke alle ser ut som meg".

Beklager for dårlig oppsett og lite gjennomtenkt struktur. Det er skrevet i affekt.


JØLSRUD, DET HANDLER OM RESPEKT!


torsdag 5. november 2009

Microbølgeovn - What is it good for?




Micrbølgeovnens tid er forbi. Verken Micropop og Hold It (som uansett smaker forjævlig) og geniale innovasjoner (se bildet), klarer å stanse steikeovnens overveldene comeback.


Sorry, Microbølgeovn, du ble nettopp overkjørt av steikeovnen. 90 tallet er over. Det var dine 15 minutter. RIP

Vi minnes microbølgeovnen med denne Eric Clapton klassikeren (med kinesisk tekst, for alle mine kinensike brødre og søstre!):

Om det å øve...

Dette skulle egentlig bare bli en kommentar til Joddski konserten på Hulen i Bergen i går ala ”Faen det var jævlig bra, spesielt fett når de spilte den og den låten”. Men det blir ikke nok. Konserten i går ristet, tygget og spyttet meg ut med en følelse først og fremst av å ha opplevd noe sinnsykt kult og inspirerende, men jeg følte meg også litt snurt.

Hvis noen hadde fortalt meg hvilke låter som skulle spilles, hvilken rekkefølge de skulle spilles i og hvilket lydbilde bandet tenkte å gå for, hadde jeg nesten fnyst og ledd det bort. Spesielt når Killing in the Name Of ville blitt nevnt. Heldigvis visste jeg ikke helt hva jeg gikk til.

All mulig honnør går til bandet som backer Joddski. Tight, presist, scenetekke og dyktige musikere som har en bred forståelse for musikk som er få forunt i disse internettdager. Å dra frem høydepunkter i et så helhetlig show blir for dumt, så det gidder jeg ikke begi meg utpå.

Jan Steigen befester sin posisjon som Norges desidert beste hypeman og backup. Her må vi nesten trekke frem Bodø City låten hvor jeg for første gang hørte Jan Steigen fremføre sitt vers live (det er ihvertfall første gang jeg faktisk husker å ha hørt det….). En ting er i hvert fall sikkert: Den mannen har øvd (kommer tilbake til øvingen litt senere). Å høre en låt som jeg har hørt 100 talls ganger på plate fremført live på denne måten ga meg nesten tårer i øynene. Jan Steezy er fucking untouchable.

Så over til hovedpersonen, Joddski. Etter uttallige Tungtvannkonserter, som alle som en, har vært fantastisk hadde jeg aldri ventet meg å bli så overrasket. En vokalprestasjon jeg ikke har opplevd maken til fra en norsk artist. Han kommer nok aldri til å synge med de tre tenorer, men hvilken rolle spiller det når du dreper de tre r’ene Rap, Rock og Reggae. Det er vel nesten ikke mer å si enn at listen er lagt. Joddski fremstår som en mester i tydelighet, rytme og timing.

For lokale artister som gjestet konserten i går håper jeg dette var en liten øyeåpner for hvordan det kan gjøres med hardt arbeid og masse øving. Jeg prøver ikke å si at man skal prøve å gjøre det samme. Jeg håper inderlig ikke at alle rappere plutselig bare skal ha liveband og gjøre rocka versjoner av alle låtene sine. Men uansett hvilken vei man velger å gå så er øving nøkkelen.

Jeg kjenner jazzmusikere som har brukt store deler av sin våkne tid på å øve. Time inn og time ut. Og disse folkene må av og til spille for honorarer som er lavere en ”store” norske rapnavn. Ja, det er to helt forskjellige sjangre og krever helt forskjellige egenskaper som artist, men når det kommer til øving så er ikke sammenligningen så søkt allikevel.

Når man kjøper billett til en konsert burde egentlig publikum kunne forvente seg at showet blir skikkelig gjennomført. Det finnes selvfølgelig mange veier til Roma. Når jeg f. eks ser en punk konsert er ikke det tekniske det viktigste. Jeg vil se at de som spiller gjør det med innlevelse. Jeg vil gjerne trekke frem Bergenspunkerne Di Kjipe som jeg så på Trøkkeriet for kanskje ett og et halvt år siden ved en ren tilfeldighet. Timingen satt ikke helt, lyden var egentlig ganske dårlig, men den innlevelsen og tilstedeværelsen som var på scenen var av en annen verden og gjorde det til en enorm forestilling.

På rapfronten går det også bra i Bergen. To gode eksempler er A-Laget og Lars Vaular. A-Laget kjører standardoppsett med DJ og Lars Vaular kjører på med Livebacking. Begge disse leverer gode shows, MEN: Det er fremdeles en del å gå på live før de har realisert sitt fulle potensial. Jeg synes ikke alltid at det låter bedre live enn på plate og det er virkelig noe av det som er så fantastisk med livefremføringer av musikk. Låtene får en ny dimensjon når man hører de live. Begge nevnte artister har kanonbra scenetekke og det er enormt kult å se konsertene, men med mer øving kan det bare bli bedre. Da blir også listen lagt høyere for aspirerende artister og ingenting er jo bedre enn det!

Nå er det kommunen som må steppe opp og levere øvingslokaler til folk slik at de får en mulighet til å virkelig vise hva de er god for. Akkurat nå ser fremtiden jævla lys ut!

Til slutt er det bare å takke Joddski med band for en inspirerende kveld!


tirsdag 23. september 2008

Blog!

YEAH!

"Endelig", tenkte han og kom ikke på en drit å skrive.